Arthur Seyss-Inquart

Arthur Seyss-Inquart
Født	Arthur Seyß-Inquart; 22. juli 1892; Stonařov
Død	16. okt. 1946 (54 år); Nürnberg; Nürnberg fengsel
Beskjeftigelse	Politiker, advokat, jurist, skribent, Holocaustforbryter
Embete	Medlem av Riksdagen (1933–1945) (1938–1945); Østerrikes forbundskansler (1938–1938); Tysklands utenriksminister (1945–1945); rikskommissær (1940–1945) ;
Utdannet ved	Universitetet i Wien
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1938–1945); Vaterländische Front
Nasjonalitet	Østerrike-Ungarn; Østerrike; Nazi-Tyskland
Gravlagt	Wenzbach
Medlem av	Schutzstaffel (1938–1945; general); Adolf Hitlers regjering (1939–1945); Deutsche Gemeinschaft;
Utmerkelser	18 oppføringer Såretmerket; Anschlussmedaljen; Karl Troop Cross; Danzig Cross 2nd Class (1939); Bronze Military Merit Medal (ukjent); Silver Military Merit Medal (ukjent; award with swords); Karl Troop Cross (ukjent); Wound Medal (1917); Hungarian War Memorial Medal with Swords (ukjent); Cross of Honour for Combatants, with Swords (ukjent); NSDAPs partimerke i gull (ukjent); Faithfull Service Award 2nd Grade (ukjent); Anschlussmedaljen (ukjent); Sudetenlandmedaljen (ukjent); Wound Badge (1918) in Black (ukjent); Østfrontmedaljen; Militærfortjenstkorset; Ehrenwinkel der Alten Kämpfer
	Signatur
	Arthur Seyss-Inquart på Commons

Arthur Seyss-Inquart (født 22. juli 1892 i Stannern i Mähren i Østerrike-Ungarn, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg i Tyskland) var en østerriksk-tysk nasjonalsosialistisk politiker og jurist som under det meste av Andre Verdenskrig var Reichskommissar i det okkuperte Nederland.

Liv og virke

Bakgrunn

Under første verdenskrig ble han såret i kamp og etter krigen utdannet han seg til jurist. Seyss-Inquart utviklet høyreorienterte ideer, agiterte i 1930-årene for sammenslutning med Tyskland og ble frontfigur for nazistene i Østerrike.

Partimedlem, ledende verv

Han meldte seg inn i NSDAP i 1938 og ble i februar samme år østerriksk innenriksminister i Kurt Schuschniggs regjering etter press fra Hitler. Han var østerriksk forbundskansler 11. til 13. mars 1938, visegeneralguvernør for Polen 1939–1940 (under Hans Frank) og rikskommissær i Nederland 1940–1945. Han skal ha mislikt overgrepene begått av SS i Polen og ba om overføring til annen stilling.

Reichskommissar i Nederland

Han ble sivil administrator for Nederland i mai 1940 straks etter okkupasjonen. Der forsøkte han å utføre sitt virke gjennom samarbeid med landets elite og den eksisterende nederlandske sivile administrasjon.^[15] I det okkuperte Nederland var Seyss-Inquart ansvarlig for etableringen av et tysk okkupasjonsregime, økonomisk utnyttelse av landet, innføring av tvangsarbeid, deportasjonen av over 100.000 nederlandske jøder til utryddelsesleirer, undertrykkelsen av februarstreiken og henrettelsen av motstandsfolk. For den nederlandske hovedstaden Amsterdam var Hans Böhmcker underordnet ham. Et av de første skrittene var etableringen av en SS-formasjon bestående av nederlendere som var villige til å samarbeide. Han avviste konsekvent samarbeid med de nazi-orienterte organisasjonene som eksisterte i landet under Anton Adriaan Mussert (1894–1946) og hans motstander Rost van Tonningen (1894–1945).[18]

I 1945 utnevnte Adolf Hitler ham testamentarisk til tysk utenriksminister.^[16]

Nürnbergprosessen

Etter andre verdenskrig ble Seyss-Inquart stilt for retten i Nürnbergprosessen. Ifølge Telford Taylor påtok Seyss-Inquart seg ansvar for de fleste forbrytelsene som var begått under hans ledelse i Nederland. Forsvareren anstrengte seg lite for å få klienten til å motbevise anklagene. Seyss-Inquart leverte ikke et særlig sterkt forsvar. Mange av de avgjørende bevisene kom fra den tiltaltes egen forklaring som ble stadfestet av andre vitner. Vitnene bekreftet også at Seyss-Inquart hadde forsøkt å lette byrden ved okkupasjonen for nederlenderne, særlig i de siste månedene av krigen. Seyss-Inquart innrømmet at han var antisemitt og forble lojal mot Hitler. Angående Anschluss fremstilte den tiltalte dette som et politisk og ikke strafferettslig spørsmål.^[17]

Han ble funnet skyldig, dømt til døden og henrettet ved henging.^[18]^[15]

I varetekt oppnådde han 141 i en intelligenstest (Wechsler Adult Intelligence Scale), mot for eksempel Ernst Kaltenbrunner som skåret lavest (113) blant dem som ble testet.^[19]

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Seyss-Inquart, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d regionální databáze Krajské knihovny Vysočiny, tritius.kkvysociny.cz, besøkt 22. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Salzburgwiki, oppført som Arthur Seyß-Inquart, Salzburgwiki ID 125329^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, oppført som Arthur Seyß-Inquart, Munzinger IBA 00000000684, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ I was the Nuremberg jailer (1st American edition)^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Jewish Virtual Library, Jewish Virtual Library-ID nuremberg-trial-defendants-artur-seyss-inquart^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, Find a Grave-ID 7011, besøkt 13. mars 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 79981, besøkt 17. mai 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h TracesOfWar, TracesOfWar person ID 79981, besøkt 22. juni 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
^ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 79981, besøkt 22. juni 2025, «mit 1 Streifen in 1917»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Bartrop, Paul R. (2017). The Holocaust: An Encyclopedia and Document Collection. Santa Barbara, California: ABC-CLIO.
^ Biografi på Lemo, Tysklands historiske museum lest 1. januar 2014
^ Taylor, T. (2012). The anatomy of the Nuremberg trials: a personal memoir. Knopf.
^ Gross, L. (2014). Essays on international law and organization (Vol. 1). Springer.
^ Zillmer, E. A., Archer, R. P., & Castino, R. (1989). Rorschach records of Nazi war criminals: A reanalysis using current scoring and interpretation practices. Journal of personality assessment, 53(1), 85–99.

Eksterne lenker

(en) Arthur Seyß-Inquart – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arthur Seyss-Inquart på Internet Movie Database
(sv) Arthur Seyss-Inquart i Svensk Filmdatabas
(en) Arthur Seyss-Inquart hos The Movie Database
(en) Arthur Seyss-Inquart på Discogs

Forgjenger Kurt Schuschnigg	Østerrikes kansler 1938–1938	Etterfølger Ingen (Anschluss)
Forgjenger Joachim von Ribbentrop	Tysklands utenriksminister 1945–1945	Etterfølger Lutz Schwerin von Krosigk

[hash-85ce75e80ea32a9bf6546dbace586e13b1ef1e27-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Seyss-Inquart, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-45a6304d9659611674c59fb521d89649baefa5ea-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e76c6d4f7b0000bda2b34f20b90004f1bab36de5-3] regionální databáze Krajské knihovny Vysočiny, tritius.kkvysociny.cz, besøkt 22. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-496c6b25dce338de8f45e4201f42daa4de959865-4] Salzburgwiki, oppført som Arthur Seyß-Inquart, Salzburgwiki ID 125329^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7bacc78a6025f0da31a70de14ad13c07dfb2f5fc-5] Munzinger Personen, oppført som Arthur Seyß-Inquart, Munzinger IBA 00000000684, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-6] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ecbbdf829316f4ff5fdb70b870bb81b05d4b67f6-7] I was the Nuremberg jailer (1st American edition)^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f4cc9267f6464c30850f63f934cfdd27f5d3859f-8] Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fb58c13fa2c3f51a8b96a30ec89b4e2b5020c22a-9] Jewish Virtual Library, Jewish Virtual Library-ID nuremberg-trial-defendants-artur-seyss-inquart^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-712cebb6730d91803a77a22c11f52a4ff36cc76a-10] Find a Grave, Find a Grave-ID 7011, besøkt 13. mars 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d95aa5a263141b52dc18c2ede1cd5e444ca619f7-11] Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8b3eb272879e639efb3be90a9cf2246f83d83418-12] TracesOfWar, TracesOfWar person ID 79981, besøkt 17. mai 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-07aa45803b05f9c955bc14769dff34edf6ff37c3-13] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h TracesOfWar, TracesOfWar person ID 79981, besøkt 22. juni 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b88e1696eaee54fd42c8beef68466e678b2065d0-14] TracesOfWar, TracesOfWar person ID 79981, besøkt 22. juni 2025, «mit 1 Streifen in 1917»^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-15] Bartrop, Paul R. (2017). The Holocaust: An Encyclopedia and Document Collection. Santa Barbara, California: ABC-CLIO.

[16] Biografi på Lemo, Tysklands historiske museum lest 1. januar 2014

[17] Taylor, T. (2012). The anatomy of the Nuremberg trials: a personal memoir. Knopf.

[18] Gross, L. (2014). Essays on international law and organization (Vol. 1). Springer.

[19] Zillmer, E. A., Archer, R. P., & Castino, R. (1989). Rorschach records of Nazi war criminals: A reanalysis using current scoring and interpretation practices. Journal of personality assessment, 53(1), 85–99.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]