Hopp til innhold

Arthur Seyss-Inquart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arthur Seyss-Inquart
FødtArthur Seyß-Inquart
22. juli 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stonařov[3]
Død16. okt. 1946[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (54 år)
Nürnberg[6][3]
Nürnberg fengsel[7]
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, jurist, skribent, Holocaustforbryter Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Wien
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (19381945)[8][9]
Vaterländische Front
NasjonalitetØsterrike-Ungarn
Østerrike
Nazi-Tyskland
GravlagtWenzbach[10]
Medlem av
Utmerkelser
18 oppføringer
Såretmerket
Anschlussmedaljen
Karl Troop Cross
Danzig Cross 2nd Class (1939)[12]
Bronze Military Merit Medal (ukjent)[13]
Silver Military Merit Medal (ukjent; award with swords)[13]
Karl Troop Cross (ukjent)[13]
Wound Medal (1917)[14]
Hungarian War Memorial Medal with Swords (ukjent)
Cross of Honour for Combatants, with Swords (ukjent)[13]
NSDAPs partimerke i gull (ukjent)[13]
Faithfull Service Award 2nd Grade (ukjent)[13]
Anschlussmedaljen (ukjent)[13]
Sudetenlandmedaljen (ukjent)[13]
Wound Badge (1918) in Black (ukjent)
Østfrontmedaljen
Militærfortjenstkorset
Ehrenwinkel der Alten Kämpfer
Signatur
Arthur Seyss-Inquarts signatur

Arthur Seyss-Inquart (født 22. juli 1892 i Stannern i Mähren i Østerrike-Ungarn, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg i Tyskland) var en østerriksk-tysk nasjonalsosialistisk politiker og jurist som under det meste av Andre Verdenskrig var Reichskommissar i det okkuperte Nederland.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig ble han såret i kamp og etter krigen utdannet han seg til jurist. Seyss-Inquart utviklet høyreorienterte ideer, agiterte i 1930-årene for sammenslutning med Tyskland og ble frontfigur for nazistene i Østerrike.

Partimedlem, ledende verv

[rediger | rediger kilde]

Han meldte seg inn i NSDAP i 1938 og ble i februar samme år østerriksk innenriksminister i Kurt Schuschniggs regjering etter press fra Hitler. Han var østerriksk forbundskansler 11. til 13. mars 1938, visegeneralguvernør for Polen 1939–1940 (under Hans Frank) og rikskommissær i Nederland 1940–1945. Han skal ha mislikt overgrepene begått av SS i Polen og ba om overføring til annen stilling.

Reichskommissar i Nederland

[rediger | rediger kilde]

Han ble sivil administrator for Nederland i mai 1940 straks etter okkupasjonen. Der forsøkte han å utføre sitt virke gjennom samarbeid med landets elite og den eksisterende nederlandske sivile administrasjon.[15] I det okkuperte Nederland var Seyss-Inquart ansvarlig for etableringen av et tysk okkupasjonsregime, økonomisk utnyttelse av landet, innføring av tvangsarbeid, deportasjonen av over 100.000 nederlandske jøder til utryddelsesleirer, undertrykkelsen av februarstreiken og henrettelsen av motstandsfolk. For den nederlandske hovedstaden Amsterdam var Hans Böhmcker underordnet ham. Et av de første skrittene var etableringen av en SS-formasjon bestående av nederlendere som var villige til å samarbeide. Han avviste konsekvent samarbeid med de nazi-orienterte organisasjonene som eksisterte i landet under Anton Adriaan Mussert (1894–1946) og hans motstander Rost van Tonningen (1894–1945).[18]

I 1945 utnevnte Adolf Hitler ham testamentarisk til tysk utenriksminister.[16]

Nürnbergprosessen

[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig ble Seyss-Inquart stilt for retten i Nürnbergprosessen. Ifølge Telford Taylor påtok Seyss-Inquart seg ansvar for de fleste forbrytelsene som var begått under hans ledelse i Nederland. Forsvareren anstrengte seg lite for å få klienten til å motbevise anklagene. Seyss-Inquart leverte ikke et særlig sterkt forsvar. Mange av de avgjørende bevisene kom fra den tiltaltes egen forklaring som ble stadfestet av andre vitner. Vitnene bekreftet også at Seyss-Inquart hadde forsøkt å lette byrden ved okkupasjonen for nederlenderne, særlig i de siste månedene av krigen. Seyss-Inquart innrømmet at han var antisemitt og forble lojal mot Hitler. Angående Anschluss fremstilte den tiltalte dette som et politisk og ikke strafferettslig spørsmål.[17]

Han ble funnet skyldig, dømt til døden og henrettet ved henging.[18][15]

I varetekt oppnådde han 141 i en intelligenstest (Wechsler Adult Intelligence Scale), mot for eksempel Ernst Kaltenbrunner som skåret lavest (113) blant dem som ble testet.[19]

«Riksstattholder» Seyss-Inquart (i sivil) med Adolf Hitler, Heinrich Himmler og Reinhard Heydrich i Wien 1938.
Riksminister Seyss-Inquart (foran til venstre) og tyske militære ledere under bisettelsen av tidligere keiser Wilhelm II i slottsparken i Doorn i Nederland i juni 1941. I midten generalfeltmarksalk August von Mackensen.
Den østerrikske nazisten Arthur Seyss-Inquart (1892–1946) i retten under Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig 1946.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Seyss-Inquart, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d regionální databáze Krajské knihovny Vysočiny, tritius.kkvysociny.cz, besøkt 22. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Salzburgwiki, oppført som Arthur Seyß-Inquart, Salzburgwiki ID 125329[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Munzinger Personen, oppført som Arthur Seyß-Inquart, Munzinger IBA 00000000684, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ I was the Nuremberg jailer (1st American edition)[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Jewish Virtual Library, Jewish Virtual Library-ID nuremberg-trial-defendants-artur-seyss-inquart[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 7011, besøkt 13. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 79981, besøkt 17. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c d e f g h TracesOfWar, TracesOfWar person ID 79981, besøkt 22. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 79981, besøkt 22. juni 2025, «mit 1 Streifen in 1917»[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b Bartrop, Paul R. (2017). The Holocaust: An Encyclopedia and Document Collection. Santa Barbara, California: ABC-CLIO. 
  16. ^ Biografi på Lemo, Tysklands historiske museum lest 1. januar 2014
  17. ^ Taylor, T. (2012). The anatomy of the Nuremberg trials: a personal memoir. Knopf.
  18. ^ Gross, L. (2014). Essays on international law and organization (Vol. 1). Springer.
  19. ^ Zillmer, E. A., Archer, R. P., & Castino, R. (1989). Rorschach records of Nazi war criminals: A reanalysis using current scoring and interpretation practices. Journal of personality assessment, 53(1), 85–99.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Østerrikes kansler
19381938
Etterfølger
Ingen (Anschluss)
Forgjenger  Tysklands utenriksminister
19451945
Etterfølger