Hopp til innhold

Isopoder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Isopoder
en ferskvannsart i slekten Eophreatoicus, fra Australia
Nomenklatur
Isopoda
Latreille, 1817
Populærnavn
isopoder
Hører til
storkrepser,
krepsdyr,
leddyr
Økologi
Antall arter +100 i Norge
10 000 i verden
Habitat de fleste i havet
tørre og fuktige steder på landjorden
Utbredelse hele verden
Inndelt i
øvre side av Isopod i baltisk rav
undersiden av Isopod i baltisk rav
En hann av den store arten Bathynomus giganteus. Den lever i havet. Antenner, bein og gjellene på bakkroppen er lett synlig.
Et pilleskrukketroll kan rulle seg sammen til en kule.
Foto: benjamint444

Isopoder eller tanglus (Isopoda, gresk isos og podos = like føtter) er en gruppe av krepsdyr, vanligvis små i størrelsen. Som navnet antyder er de karakterisert ved at benene ikke har vesentlig ulik orientering eller størrelse for hvert individ. De fleste artene finnes i havet, langs havstrender, men noen er tilpasset et liv i ferskvann eller på land. Tanglusene er tallrike med kanskje så mye som 10.000 arter, og det er mer enn 100 arter observert i norske farvann, mange av dem parasittiske. Gruppen omfatter blant annet skrukketroll, som i Norge er de eneste landlevende krepsdyrene.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Tanglus er vanligvis små krepsdyr 1-3 cm lange. Men gruppen har stor variasjon i størrelsen, fra 0,3 til 500 millimeter. De er noe flattrykt og bena er plassert godt ut på sidene. Kroppen består av tre segment: hodet, forkroppen (pereion) med 7 ledd og bakkroppen (pleon) med 6 ledd. Bakkroppen avsluttes av en plateformet hale (telson). Hodet er vanligvis ovalt og bredere enn det er langt. På hver side av hodet sitter flere små øyne (ommatider) i en gruppe. Antall øyne varierer mellom de enkelte artene. Tanglus har to par antenner. Antennene består av fem ledd pluss en tynnere del ytterst (flagellum) som kan bestå av ett eller to ledd. Leddet helt nært hodet er svært lite. Hos de landlevende artene er det andre antenneparet redusert slik at de tilsynelatende bare har ett par antenner.

Gangbein finnes bare på forkroppen og det er sju par. Krepsdyr har todelte bein, såkalte birame bein, dvs. de har to (= bi) grener. Skrukketroll har tilsynelatende bare en gren. Det er bare yttergrenene som brukes til gangbein. De har 6 ledd. Innergrenene er plateformet og bøyd opp under buken. På forkroppen danner de en rugepung og på bakkroppen brukes de til svømming eller til å beskytte gjellekammeret. Hos hannen er de bakerste beina omdannet til forplantningsorgan.

På undersiden av bakkroppen finnes gjellene. Noen hudutvekster på bakkroppbeins hofteledd fungerer som gjeller. Disse ligger godt beskyttet tett innunder buksiden av bakkroppen, i et gjellekammer dannet av bakkroppsbenas innergrener. Bakkroppens bein er ikke gangbein. Hos de vannlevende artene er bakkroppsbenas yttergrener plateformete og bøyd opp under buken og brukes til svømming. Hos landlevende arter beskytter de gjellekammeret mot for hurtig uttørking.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

De fleste artene lever i havet (saltvann). Noen har tilpasset seg et liv i brakkvann, mens andre arter finnes i ferskvann. På havstrender lever det amfibiske arter so like gjerne kan finnes i vann som på land.

Skrukketrollene (Oniscoidea) er en gruppe av tanglus som utelukkende lever på land. De utgjør en stor gruppe på mer enn 3 500 arter. I Norge finnes de to artene kjellerskrukketroll og murskrukketroll.

De fleste tanglus lever av alger, tang, tare og åtsler. En rekke av artene som lever i havet er parasitter på fisk eller krepsdyr. De parasittiske artene har ofte mistet mye av den opprinnelige kroppsformen.[1] De fleste landlevende og ferskvannslevende artene lever av friske eller råtnende planter. De kan gjøre betydelig skade på avlinger, men er også viktige i naturen som nedbrytere.

Arten pelelus (Limnoria lignorum) angriper trevirke under vannoverflaten og kan gjøre stor skade på brygger og båter.

Formering

[rediger | rediger kilde]

Tanglus har indre befruktning, så spermiene overføres gjennom paring mellom to dyr. De befruktede eggene oppbevares i et rugekammer under hunnen. Etter klekking gjennomgår larvene sine første hudskift i rugekammeret. De landlevende skrukketrollene føder levende unger. Like etter fødselen har skrukketrollet bare seks benpar, det syvende benparet får de etter første hudskifte, omtrent 24 timer etter at de ble født.

Kjønnsmodningen hos skrukketroll tar omtrent ett år, men tiden varierer med levested og temperatur. Noen kan rekke flere generasjoner i året. Levetiden er maksimalt fire år, men vanligvis noe kortere.

Etter kjønnsmodningen fortsetter de å skifte hud og vokse.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Taksonomien til storkreps er komplisert og flere arter i gruppen er utdødd. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis[2], her følger de mer detaljerte nivåene systematikken iWoRMS-databasen.[3].

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Frank Emil Moen og Erling Svensen, Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 6. utgave 2014, side 265.
  2. ^ Davis, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea Arkivert 12. mai 2013 hos Wayback Machine., Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
  3. ^ Isopoda - WoRMS. Besøkt 25. januar 2014.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Isopoder&oldid=25583685»