Hopp til innhold

Leia (soppmygg)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leia
Leia fascipennis
Nomenklatur
Leia
Meigen, 1818
Populærnavn
soppmygg[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
FamilieSoppmygg
Økologi
Antall arter: 9 arter registrert i Norge
ca. 170 i verden [2]
Habitat: På land, særlig der det er skyggefullt og noe fuktig.
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i

Leia er en artsrik slekt som hører til familien soppmygg (Mycetophilidae) i ordenen tovinger (Diptera).

Små til middelsstore, gjerne brokete fargede soppmygg. Mange arter er gule eller oransje med svarte tegninger. Kroppen har noen nokså lange børstehår på ryggen. Antennene er lange og tynne, munndelene ikke forlenget. Vingene er klare, ofte med mørke tegninger, seks lange årer når vingekanten. Det to fremste av disse er forbundet med en tverråre utenfor midten av vingen. Beina er gjerne blekgule, spissen av lårene og føttene gjerne mørkere, mellom- og bakleggene med kraftige børstehår.

Larvene utvikles i sopp, ved råtnende treverk eller under bark. Larvene er nakne og glatte, hvite eller blekt gule med et mørkere hode, og spiser organisk materiale (sopp, råtnende planter). Noen arter lever av andre mindre insekter, noen lever i sopp av andre insekter som også lever i soppen. Soppmygg er særlig tallrike på skogbunnen. Voksne individer kan finnes gjennom året, også noen få om vinteren, men de fleste av artene er aktive som voksne om høsten da de fleste soppene sender opp sine fruktlegemer.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis.

Systematisk oversikt

[rediger | rediger kilde]

Gammelmo & Søli (2006) listet 9 arter fra Norge.

Liste over artene

[rediger | rediger kilde]

Fossile arter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 19. april 2021. Besøkt 19. april 2021. 
  2. ^ Søli, Geir (2017) Mycetophilidae (Fungus Gnats). Side 533-555 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera, Vol. 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata