Modalt filter

Et modalt filter eller modalfilter, også kalt punktstenging,^[1]^[2] er et vegdesign som begrenser hvilke typer kjøretøy som kan passere. De brukes ofte for å skape nabolag med lite biltrafikk ved å begrense gjennomkjøring av bilister, og i stedet lede biltrafikken bort fra boligstrøk og inn på tilførselsveger, samtidig som fotgjengere, syklister, beboere og lokale bedrifter kan komme seg gjennom.

Modale filtre gjør det mulig å oppnå filtrert permeabilitet i et transportnettverk,^[3]^[4]^[5] og kan oppmuntre til gange og sykling gjennom å tilby mer behagelige miljøer og forbedret trygghet for disse transportformene.^[6]

Eksempler på modale filtre er bruk av barrierer som pullerter, porter som bilsperre eller sykkelsluse, bom, rader med plantekasser, bussluser, eller fortausforlengelse som innsnevrer med fortauskanter. Modale filtre er ofte et resultat av sirkulasjonsplaner fra lokale myndigheter.

Galleri

Utprøving med flyttbare kasser som modalt filter i London
Grind i London som tillater syklister og utrykningskjøretøy å passere, men ekskluderer generell motortrafikk
Et skilt forklarer hva slags trafikk som er tillatt gjennom modalfilteret
Permanent modalt filter i Kreuzberg, Berlin

Se også

Beskyttet sykkelfelt, sikkerhetstiltak for sykkelfelt for å beskytte syklister fra biler ved å plassere symbolske fysiske gjenstander ved siden av sykkelfeltmerkingen

Bilavhengighet, byplanlegging som favoriserer biler istedenfor sykling, kollektiv transport og gange
Gangbarhet, at et sted er fremkommelig, tilgjengelig og velkommende for fotgjengere
Sykkelbarhet, hvor egnet et miljø er for sykling

Kjørefeltreduksjon, transportplanlegging der antall kjørefelt eller veibredde reduseres for å oppnå systemiske forbedringer, som parkering eller sykkelfelt
Modalandel, fordeling av transportvolum på ulike transportmidler

Referanser

^ «Verktøykasse for økt aktiv transport – 12 enkle grep» (PDF). «#5 Omveier og snarveier Unødvendig bilbruk på korte avstander skyldes at bilbruk er blitt for fristende. Med omveier og snarveier i kjøremønsteret øker vi konkurransekraften til de aktive mobilitetsformene. Til hverdags velger vi helst å komme oss kjapt og direkte fra sted til sted på måter som verken krever planlegging i forkant eller særlig stor innsats underveis. Det er smartere å skape hjelpsomme omgivelser enn å satse på pekefinger og selvdisiplin i arbeidet for bedre folkehelse og miljø. Derfor trenger privatbilen noen omveier, samtidig som gående og syklende bør få flere snarveier. I praksis handler det om å bruke enveisregulering og punktstenging av gater. Blindveier med passasje for gående og syklende er et konkret eksempel på løsning. Et annet er å bare tillate lokal trafikk, ikke gjennomfartstrafikk, gjennom enkelte bydeler og boligområder. Snarveier og omveier sikrer nødvendig tilgang med bil, men gjør det mindre fristende å sette seg bak rattet på steder der man like gjerne kan gå eller sykle.» linjeskift-tegn i |sitat= på plass 24 (hjelp)
^ «12 enkle grep for økt aktiv transport». Syklistforeningen. Besøkt 16. juli 2025.
^ Croft, Joseph. ISSN 2214-1405. doi:10.1016/j.jth.2018.11.009 http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2214140518304006. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
^ «Modal filter | Cycling Embassy of Great Britain». Arkivert fra originalen 10. november 2020. Besøkt 10. november 2020.
^ Parkin, John. Designing for Cycle Traffic. London, UK: ICE Publishing. ISBN 9780727763495.
^ «Traffic Management Act 2004: network management in response to COVID-19». Arkivert fra originalen 13. november 2020. Besøkt 14. november 2020.

[1] «Verktøykasse for økt aktiv transport – 12 enkle grep» (PDF). «#5 Omveier og snarveier Unødvendig bilbruk på korte avstander skyldes at bilbruk er blitt for fristende. Med omveier og snarveier i kjøremønsteret øker vi konkurransekraften til de aktive mobilitetsformene. Til hverdags velger vi helst å komme oss kjapt og direkte fra sted til sted på måter som verken krever planlegging i forkant eller særlig stor innsats underveis. Det er smartere å skape hjelpsomme omgivelser enn å satse på pekefinger og selvdisiplin i arbeidet for bedre folkehelse og miljø. Derfor trenger privatbilen noen omveier, samtidig som gående og syklende bør få flere snarveier. I praksis handler det om å bruke enveisregulering og punktstenging av gater. Blindveier med passasje for gående og syklende er et konkret eksempel på løsning. Et annet er å bare tillate lokal trafikk, ikke gjennomfartstrafikk, gjennom enkelte bydeler og boligområder. Snarveier og omveier sikrer nødvendig tilgang med bil, men gjør det mindre fristende å sette seg bak rattet på steder der man like gjerne kan gå eller sykle.» linjeskift-tegn i |sitat= på plass 24 (hjelp)

[2] «12 enkle grep for økt aktiv transport». Syklistforeningen. Besøkt 16. juli 2025.

[:0-3] Croft, Joseph. ISSN 2214-1405. doi:10.1016/j.jth.2018.11.009 http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2214140518304006. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[4] «Modal filter | Cycling Embassy of Great Britain». Arkivert fra originalen 10. november 2020. Besøkt 10. november 2020.

[5] Parkin, John. Designing for Cycle Traffic. London, UK: ICE Publishing. ISBN 9780727763495.

[6] «Traffic Management Act 2004: network management in response to COVID-19». Arkivert fra originalen 13. november 2020. Besøkt 14. november 2020.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]