Pyroksen
| Pyroksen | |||
|---|---|---|---|
 Augitt er den vanligste pyroksenen | |||
| Generelt | |||
| Formel | Diopsid: [Ca(Mg,Fe)Si2O6] Enstatitt [(Mg,Fe)2Si2O6 | ||
| Gruppe | Kjedesilikat | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Grønn til svart | ||
| Krystallsystem | Monoklin eller ortorombisk | ||
| Hardhet (Mohs) | 5–6,5 | ||
| Glans | Glassglans | ||
| Tetthet | 3,2–4,0 g/cm³ | ||
| Andre mineraler | |||
| Liste over mineraler | |||
Pyroksen er en mafisk og kjemisk uensartet gruppe av mørke mineraler.[1] Blant de vanligste pyroksenene hører augitt,[2] diopsid og enstatitt. Pyroksen kan skilles fra lignende mineraler med den særegne måten det spaltes på. Mineralet har kjemisk svakere bindinger i to retninger, og vil derfor alltid ha spalteplan som står om lag 90 grader (vinkelrett) på hverandre.
Pyroksen er stabilt i en rekke geologiske miljøer, med variert trykk og temperatur. Den finnes vanligvis i magmatiske og metamorfe bergarter dannet under høy temperatur. Havbunnsbergartene gabbro (dypbergart) og basalt (dagbergart) inneholder typisk en del pyroksen. Pyroksen er nest etter feltspat trolig det vanligste mineralet i jordskorpen.
Pyroksen har ikke vært brukt særlig til noen praktiske formål, men kan være en mulig slaggdanner i jernindustrien på grunn av evnen til å takle høye temperaturer. Olivin og dolomitt blir vanligvis brukt til dette formålet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sigmond 2013, s. 313.
- ^ Raade, Gunnar (23. august 2023). «pyroksener». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. januar 2024.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sigmond, Ellen M.O.; Bryhni, Inge; Jorde, Knut (2013). Norsk geologisk ordbok : med engelsk-norsk ordliste. Akademika Forlag. ISBN 9788232101511.