Theoderik av Treyden

Theoderik av Treyden
Født	ca. 1160
Død	18. juli 1218
Beskjeftigelse	Katolsk prest, katolsk biskop (1211–)
Embete	Abbed (Daugavgrīva Abbey); hjelpebiskop; bishop of Leal (Lihula) (1211–1218); fyrstbiskop; hjelpebiskop ;
	Theoderik av Treyden på Commons

Theoderik av Treyden (kilder bruker ofte navnet Dietrich; født ca. 1160, død 15. juni 1219 i Reval det vil si Tallinn) var den andre kjente misjonæren i Livland etter Meinhard, grunnleggeren av Sverdbrødrenes orden, og den første biskopen av Livland.

Det lille som er kjent om Theoderiks liv, er nedtegnet i flere samtidige dokumenter så vel som i Den liviske krønike, som støtter den danske side.^[2]

Liv og virke

Han var en tidligere cisterciensermunk som tjenestegjorde som prest i Turaida fra 1191 til 1202. Han var den første abbed av Dünamünde kloster (en gren av Pforta-klosteret i Naumburg bispedømme) fra 1202 til 1211, og ble utnevnt til biskop av Leal (som biskop av Estland) i 1211 av Albert av Riga. Han hadde allerede vært misjonær i Estland i 1191.

Han klarte imidlertid ikke å etablere sitt sete på grunn av den konstante kampen med den hedenske befolkningen. I stedet vendte han tilbake til Det hellige romerske rike, hvor han møtte biskopen av Paderborn i Westfalen i 1213, og deretter til erkebispesetet i Köln under den apostoliske administrator Adolf av Altena. Han var til stede ved innvielsen av kollegialkirken St. Victor i Xanten og tjente som representant for Hugo av Pierrepont, fyrstbiskop av Fyrstbispedømmet Liège, under Liège-Brabant-krigene.

Tilbake i Roma fikk han fritak for sitt bispedømme Leal og deltok i Det fjerde Laterankonsil i 1215. I Köln innviet han den gjenoppbygde kirken St. Pantaleon i 1216.

Sammen med biskop Albert og abbed Bernhard av Dünamünde reiste han til Danmark i 1218. Målet hans var å få støtte fra kong Valdemar II i kampen mot esterne. Kongen gikk med på å støtte ham på betingelse av at de erobrede landområdene skulle settes under hans kontroll. Theopderik hyllet kongen og fulgte ham på hans felttog mot Estland i 1219.

Theodorik ble drept av esterne under slaget ved Lyndanisse i 1219. Etter hans død ble tittelen biskop av Estland aldri brukt igjen, og han ble midlertidig erstattet av biskopen av Lihula før det estiske territoriet ble delt inn i flere bispedømmer.

Litteratur

Paul Johansen: Estland, Theoderich von. Neue Deutsche Biographie (NDB). Band 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, s.692f.
Den liviske krønike
Lore Poelchau: Das Zisterzienserkloster Dünamünde. In: Christof Römer u. a. (utg.): Benediktiner, Zisterzienser. Berlin, 1999. s.179–181
F. G. von Bunge: Livland – die Wiege der Deutschen Weihbischöfe. Leipzig, 1875 s.15–19

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mars 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tamm, Marek (Desember 2013). «How to justify a crusade? The conquest of Livonia and new crusade rhetoric in the early thirteenth century». Journal of Medieval History. 39 (4): 431–455. doi:10.1080/03044181.2013.833541.

[hash-e1d4ac09798bee780a4a55a587274011505092f9-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mars 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Tamm, Marek (Desember 2013). «How to justify a crusade? The conquest of Livonia and new crusade rhetoric in the early thirteenth century». Journal of Medieval History. 39 (4): 431–455. doi:10.1080/03044181.2013.833541.

[1]

[2]