Hopp til innhold

ChatGPT

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
ChatGPT
Skaper(e)OpenAI
Utvikler(e)OpenAI
Nyeste versjonChatGPT April 10, 2025 Version (10. april 2025)[1]
PlattformNettleser, programmeringsgrensesnitt
Skrevet iPython
TypeTekstgenerering, maskinoversettelse, AI-generert tekst, Automatisk samandrag
LisensProprietær lisens
Nettstedchatgpt. (mul)
ChatGPT på Commons

ChatGPT[a] er en chatbot lansert av OpenAI i november 2022. Applikasjonen bruker generativ kunstig intelligens, som vil si at den kan generere text, bilder, videoer eller andre former for data. Tjenesten har i nyere tid fått mye oppmerksomhet fordi den kan tenke selv, løse komplekse oppgaver og resonnere seg frem til svar på en måte som er veldig lik måten vi mennesker selv tenker. Den klarer å kjenne igjen mønstre, bearbeide store mengder data (input) og gjøre det om til fornuftige svar (output).

ChatGPT sin besvarelse på oppgaven: Lag et bilde av Wikipedia-leksikonet i henhold til dine egne ideer (men ikke en logo)
ChatGPT sin besvarelse på spørsmålet: Hva om det britiske fotballaget vurderte å konkurrere i UEFA European Championship og FIFA World Cup, i stedet for fire konstituerende land?
Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI

ChatGPT ble lansert som en prototype 30. november 2022 og fikk raskt oppmerksomhet for sine detaljerte og velformulerte svar på tvers av mange forskjellige kunnskapsdomener. Dens upålitelighet med hensyn til fakta og virkeligheten ble tidlig identifisert som et tydelig svakt punkt.[3] Etter utgivelsen av ChatGPT ble OpenAI verdsatt til 29 milliarder dollar.[4] Ifølge avisen The Guardian er ChatGPT blitt den raskest voksende konsumer programvaren i historien med over 100 millioner nye brukere innen bare to måneder. [5]

Akronymet GPT i ChatGPT står for «Generative Pre-trained Transformer».

  1. «Generative» refererer til systemets evne til å generere tekst, det vil si å produsere nye setninger og svar basert på den informasjonen den har blitt trent med.
  2. «Pre-trained» betyr at systemet er «forhåndstrent» på store mengder tekstdata før den brukes i spesifikke oppgaver. Det lærer mønstre, språkstrukturer og informasjon fra datamengden. Det gjør at systemet kan generere sannsynlige svar på en rekke spørsmål.
  3. «Transformer» er navnet på arkitekturen systemet er bygget på. Transformer-arkitekturen er spesielt effektiv for språkbehandling og brukes til å bygge noen av de mest avanserte språkmodelleringene, inkludert GPT.

Oppsummert er ChatGPT en generativ språkmodellering som er forhåndstrent ved hjelp av en transformer-arkitektur for å kunne lage meningsfull og sammenhengende tekst.

Chat GPTs utvikling

[rediger | rediger kilde]
Versjon Utgivelsesdato Beskrivelse
GPT-3.5 November 2022 Den første ChatGPT-versjonen brukte GPT-3.5-modellen. [6]
GPT-4 Mars 2023 Tilgjengleig for ChatGPT Pro-abonnementet. [7]
GPT-4o Mai 2024 GPT-4o kan behandle tekst, bilde, lyd og video, er raskere og mer kapabel enn GPT-4.[8]
GPT-4o mini Juli 2024 En mindre og billigere versjon av GPT-4o. GPT-4o mini som erstattet GPT-3.5.[9]
o1-forhåndsvisning September 2024 En forhåndsversjon av OpenAI o1 [10]
o1-mini September 2024 En mindre og raskere versjon av OpenAI o1.[10]
o1 Desember 2024 Den fullstendige utgivelsen av OpenAI o1[11]
o1-pro Desember 2024 En versjon av o1 som bruker mer databehandling for å få bedre resultater, tilgjengelig for ChatGPT Pro-abonnenter. [11]
o3-mini Januar 2025 Etterfølgeren til o1-mini. [12]
o3-mini-high Januar 2025 En o3-mini versjon med mer resonneringsinnsats. [12]
GPT-4.5 Februar 2025 Spesielt stor GPT-modell, og angivelig OpenAIs «siste modell uten tankekjede». [13]
GPT-4.1 April 2025 GPT-4.1 ble først lansert eksklusivt i OpenAI API i april 2025, og ble senere lagt til ChatGPT i mai 2025. [14]
GPT-4.1 mini April 2025 En mindre og billigere versjon av GPT-4.1. Erstattet GPT-4o mini i mai 2025-versjonen av ChatGPT. [15]
o3 April 2025 Fullversjonen av o3-modellen, med vekt på strukturert resonnement og raskere ytelse sammenlignet med tidligere modeller i «o»-serien. [16]
o4-mini April 2025 En kompakt og høyeffektiv versjon av den kommende o4-modellfamilien, optimalisert for lavere latens og lettere databehandlingskrav. [17][18]
o4-mini-high April 2025 Variant av o4-mini som bruker mer resonneringsinnsats. [17][18]
o3-pro Juni 2025 En versjon av o3 som bruker mer databehandling, tilgjengelig for pro-abonnenter. [19]
GPT-5 7. August 2025 Chat GPT-5 erstatter alle tidligere modeller, og er tilgjengelig for alle gratis- og betalte abonnenter. [20]
GPT-5 mini 7. August 2025 En raskere og mer kostnadseffektiv versjon av GPT-5.

Virkemåte

[rediger | rediger kilde]

Applikasjonen lar brukeren samhandle med seg - via tekst, bilder eller audio. De fleste velger å tekste eller prate med ChatGPT om de lurer på noe. Tjenesten har en stemme som kan svare brukeren.

Chatboten har evnen til å besvare oppfølgingsspørsmål, skrive og feilsøke dataprogrammer, oversette, analysere og oppsummere tekst. Brukere kan kommunisere med ChatGPT via tekst, lyd og bilde. Siden den første lanseringen har OpenAI lagt til flere funksjoner, inkludert plugins, nettlesing og bildeskapning. Den har blitt hyllet som et revolusjonerende verktøy som kan endre mange yrkesfelt. Samtidig førte lanseringen til omfattende mediaomtale og offentlig debatt om kreativitetens natur og fremtiden for kunnskapsarbeid.

Antall KI-tekster på nett økte kraftig etter lansering av ChatGPT høsten 2022. To år senere passerte antallet KI-skrevne tekster for første gang dem som er skrevet av mennesker. Men 82 % av tekstene ChatPTG siterer, er skrevet av mennesker. Og ved Google-søk havner KI-genererte tekster lenger nede i resultatlisten.[21] I hele 45 % av tekstene var det minst én betydelig feil. I 31 % av tekstene var det betydelige feil, som manglende kilde - eller å oppgi som kilde feil mediehus.[22]

ChatGPT er formelt instruert om ikke å gjengi innhold som er utgitt bak betalingsmur, men da Klassekampen ba ChatGPT om å lage et sammendrag av flere artikler i norske medier som krever betalt abonnement, kom den med opplysninger den ikke skulle hatt tilgang til, blant annet hentet fra Dagens Næringslivs avsløring av den anonyme figuren som bak dekknavnet «Occultus Spiritus» støttet politiske partier med store beløp i stortingsvalget i 2025. Noen nyhetssaker får så bred omtale i nettdiskusjoner at ChatGPT kan ha funnet opplysninger der, men problemet er at ingen vet om den faktisk bryter betalingsmuren og benekter at den gjør det - eller om den har brukt det åpne nettet.[23] Riksrevisjonen skrev i en rapport om bruk av KI i staten at dette kunne «spare offentlig sektor for 155 000 årsverk». Men dette tallet hadde de fra ChatGPT, og både metoden og bruken av tallet ble kritisert i tidsskriftet Stat & Styring.[24]

Applikasjonen lar seg bruke via nettsiden[25] eller applikasjon i både Apple Store og Google play. ChatGPT krever ikke innlogging.[26] Den kan også være integrert i andre tredjepartstjenester.

Hallusinasjoner

[rediger | rediger kilde]

ChatGPT har ved flere anledninger blitt anklaget for å dikte opp i historier og komme med feilinformasjon. På folkemunne kalles dette for hallusinasjoner. Eksempelvis så har nordmannen Arve Hjalmar Holmen klaget OpenAI, herunder ChatGPT, til Datatilsynet fordi applikasjonen fremstilte han som en barnemorder da han selv spurte ChatGPT om hvem han var. ChatGPT påsto feilaktig at han var en trebarnsfar som hadde drept sine to sønner på syv og ti år, samt forsøkt å drepe sitt tredje barn. Ifølge en artikkel i NRK skal applikasjonen også ha hevdet at Holmen ble dømt til 21 års fengsel, og at saken ble bredt dekket i norsk presse. Deler av informasjonen var korrekt, som kjønn på barna og hvor de kommer fra. [27] Deler av svaret er sant mens andre deler er oppfunnet. Informasjonen er uriktig kan føre til konsekvenser og utfordringer.

Utfordringer knyttet til bruk av kunstig intelligens - ChatGPT

[rediger | rediger kilde]

Mulighetene ved bruk av kunstig intelligens som verktøy har økt kraftig og kommer til å prege vår tid for fremtiden. Det som en gang var en søkt illusjon om fremtiden, brukes i dag av mange millioner mennesker verden over. Denne type teknologi åpner for store muligheter innenfor teknologi, utdanning, helse, næringsliv og landbruk, men samtidig som disse mulighetene gir oss informasjon og løsninger på problemstillinger i rekordfart er det også mange som har ytret bekymring knyttet til bruk av ChatGPT.

Bruk av ChatGPT i høyere utdanning
[rediger | rediger kilde]

Artikkelen «Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning», publisert på Forskning.no[28] i august 2024, tar utgangspunkt i en systematisk kunnskapsoversikt om studenters bruk av ChatGPT ved universiteter og høyskoler.Forskningen viser at ChatGPT kan være et nyttig verktøy i læringsarbeid. Studenter får rask tilbakemelding, kan utforske ulike skrivestiler og opplever ofte økt motivasjon og mestring. Bruken kan også bidra til å redusere stress og gjøre læringsprosessen mer engasjerende.

Samtidig peker forskerne på flere utfordringer. Overforbruk kan svekke studentenes evne til å tenke kritisk og utvikle egne ideer. Det er også en risiko for at studenter ukritisk aksepterer svarene fra modellen, noe som kan undergrave både læring og akademisk integritet.

Konklusjonen er at utdanningsinstitusjoner bør utarbeide tydelige retningslinjer og tilby støtte til både studenter og lærere. Målet er å legge til rette for en ansvarlig og bevisst bruk av ChatGPT i undervisning og læring.[29]

Bruk av ChatGPT i norske domstoler
[rediger | rediger kilde]
Norges høyesterett

Videre finnes det flere eksempler på hvordan operasjonaliseringen av ChatGPT har feilet eller blitt gjort forhastet. I april 2025 ble Høyesterett i Norge for første gang utsatt for hva som beskrives som KI-hallusinasjoner, da et prosesskriv som inneholdt oppdiktede juridiske referanser ble lagt frem av en advokat. Dokumentet ble bekreftet mottatt av Høyesterett, og saken ble først omtalt i Advokatbladet, senere gjengitt av Aftenposten[30] etter bekreftelse fra domstolen. FAT og domstolsadministrasjonen reagerte med å understreke at slike verktøy, med ChatGPT som eksempel, må brukes med stor forsiktighet, og at referanser må verifiseres manuelt.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ GPT er et akronym for «generative pre-trained transformer».[2]
Pioneer Building, San Francisco, OpenAIs hovedkvarter

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «ChatGPT — Release Notes | OpenAI Help Center» (på engelsk). Besøkt 15. april 2025. 
  2. ^ Roose, Kevin (5. desember 2022). «The Brilliance and Weirdness of ChatGPT». The New York Times. Besøkt 26. desember 2022. 
  3. ^ Vincent, James. «AI-generated answers temporarily banned on coding Q&A site Stack Overflow». Besøkt 5. desember 2022. 
  4. ^ Varanasi, Lakshmi. «ChatGPT creator OpenAI is in talks to sell shares in a tender offer that would double the startup's valuation to $29 billion». Business Insider (på engelsk). Besøkt 11. november 2024. 
  5. ^ «ChatGPT reaches 100 million users two months after launch». the Guardian (på engelsk). 2. februar 2023. Besøkt 5. september 2025. 
  6. ^ Goldman, Sharon (30. mai 2023). «ChatGPT launched six months ago. Its impact — and fallout — is just beginning | The AI Beat». VentureBeat (på engelsk). Besøkt 20. september 2025. 
  7. ^ Rogers, Reece. «What Is OpenAI’s ChatGPT Plus? Here’s What You Should Know». Wired (på engelsk). ISSN 1059-1028. Besøkt 20. september 2025. 
  8. ^ Field, Hayden (13. mai 2024). «OpenAI launches new AI model GPT-4o and desktop version of ChatGPT». CNBC (på engelsk). Besøkt 20. september 2025. 
  9. ^ Franzen, Carl (18. juli 2024). «OpenAI unveils GPT-4o mini — a smaller, much cheaper multimodal AI model». VentureBeat (på engelsk). Besøkt 20. september 2025. 
  10. ^ a b Wiggers, Kyle (12. september 2024). «OpenAI unveils o1, a model that can fact-check itself». TechCrunch (på engelsk). Besøkt 20. september 2025. 
  11. ^ a b Robison, Kylie (5. desember 2024). «OpenAI is charging $200 a month for an exclusive version of its o1 ‘reasoning’ model». The Verge (på engelsk). Besøkt 20. september 2025. 
  12. ^ a b Franzen, Carl (31. januar 2025). «It’s here: OpenAI’s o3-mini advanced reasoning model arrives to counter DeepSeek’s rise». VentureBeat (på engelsk). Besøkt 20. september 2025. 
  13. ^ Novet, Jordan (27. februar 2025). «OpenAI launching GPT-4.5, its next general-purpose large language model». CNBC (på engelsk). Besøkt 20. september 2025. 
  14. ^ Zeff, Maxwell (14. mai 2025). «OpenAI brings its GPT-4.1 models to ChatGPT». TechCrunch (på engelsk). Besøkt 20. september 2025. 
  15. ^ Franzen, Carl (14. mai 2025). «OpenAI brings GPT-4.1 and 4.1 mini to ChatGPT — what enterprises should know». VentureBeat (på engelsk). Besøkt 20. september 2025. 
  16. ^ Peters, Jay (16. april 2025). «OpenAI’s upgraded o3 model can use images when reasoning». The Verge (på engelsk). Besøkt 20. september 2025. 
  17. ^ a b Zeff, Maxwell (16. april 2025). «OpenAI launches a pair of AI reasoning models, o3 and o4-mini». TechCrunch (på engelsk). Besøkt 20. september 2025. 
  18. ^ a b «Vi presenterer OpenAI o3 og o4-mini». openai.com. Besøkt 20. september 2025. 
  19. ^ Wiggers, Kyle (10. juni 2025). «OpenAI releases o3-pro, a souped-up version of its o3 AI reasoning model». TechCrunch (på engelsk). Besøkt 20. september 2025. 
  20. ^ Schreiner, Maximilian (7. august 2025). «OpenAI launches GPT-5 as a unified system with adaptive reasoning for complex tasks». THE DECODER (på engelsk). Besøkt 20. september 2025. 
  21. ^ «KI står for halvparten av innholdet på nett», Klassekampen 17. oktober 2025
  22. ^ «KI-assistenter testet: Halvparten inneholdt feil», 22. oktober 2025, nrkbeta.no
  23. ^ «Chatbot gjengir saker bak betalingsmuren», Klassekampen 16. september 2025
  24. ^ «Mente KI kunne kutte 155 000 årsverk - tallet kom fra ChatGPT», Klassekampen 20. oktober 2025
  25. ^ Nettsiden ChatGPT, chatGPT.com
  26. ^ «Begynn å bruke ChatGPT umiddelbart». openai.com. 15. februar 2024. Besøkt 5. september 2025. 
  27. ^ Muhaisen, Sahara (20. mars 2025). «Nordmann klager ChatGPT til datatilsynet». NRK. Besøkt 5. september 2025. 
  28. ^ Sædberg, Leif Tore; Stavanger, Universitetet i (13. august 2024). «Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning». www.forskning.no. Besøkt 9. september 2025. 
  29. ^ Dikilitaş, Kenan; Furenes Klippen, May Irene; Keles, Serap (4. juli 2024). «A Systematic Rapid Review of Empirical Research on Students’ Use of ChatGPT in Higher Education». Nordic Journal of Systematic Reviews in Education. 2. ISSN 2704-1883. doi:10.23865/njsre.v2.6227. Besøkt 9. september 2025. 
  30. ^ «Høyesteretts-alarm: Advokat sendte inn fiktive lover skapt av kunstig intelligens». www.aftenposten.no. 15. april 2025. Besøkt 9. september 2025. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=ChatGPT&oldid=25578346»