OpenAI
| OpenAI | |||
|---|---|---|---|
.svg?lang=no){kind=logo} | |||
| Offisielt navn | OpenAI Foundation (2025–) | ||
| Org.form | Delaware-selskap | ||
| Stiftet | 8. desember 2015[1][2] (San Francisco) | ||
| Land | USA | ||
| Hovedkontor | San Francisco (Pioneer Building) | ||
| Formål | Kunstig intelligens, maskinlæring, søkemotor | ||
| Grunnlegger(e) | Sam Altman, Elon Musk, Ilya Sutskever, Greg Brockman, Wojciech Zaremba, Andrej Karpathy, John Schulman, Trevor Blackwell, Vicki Cheung, Diederik P. Kingma, Pamela Vagata | ||
| Adm.dir. | Sam Altman (22. november 2023) | ||
| Antall ansatte | 375[3] (2023) | ||
| Donasjoner | 1 611 USD (2022)[4] | ||
| Omsetning | 5 363 248 USD (2023) | ||
| Nettsted | openai.c (en) | ||
 OpenAI Foundation 37°45′44″N 122°24′53″V | |||
OpenAI er et ideelt forskningsforetak som retter seg mot kunstig intelligens. Foretaket har som formål å fremme «alminnelig» kunstig intelligens; med andre ord, å overvåke utviklingen av «menneske-lik intelligens» for å sikre et resultat som gavner hele menneskeheten og unngår globale katastroferisikoer.[5] Et annet mål er å forhindre bedrifter og regjeringer i å få for mye makt gjennom dem som anvender avansert kunstig intelligens, og i stedet sørge for at fordelene med kunstig intelligens deles likt.[6][7] For å nå målet, har foretaket til hensikt å «samarbeide fritt» med andre institusjoner.[8]
Næringslivslederne Elon Musk og Sam Altman er styreledere i OpenAI. Tidligere forsker i Google, Ilya Sutskever, er forskningssjef.[9] Tidligere teknologisjef i Stripe, Greg Brockman, er foretakets teknologisjef.[10] Foretaket støttes av 1 milliard dollar forpliktet av blant andre Reid Hoffman, Jessica Livingston, Peter Thiel, Amazon Web Services, Infosys og YC Research.
I 2019 besluttet Microsoft å investere 1 milliard dollar i OpenAI.[11]
I mai 2022 innledet OpenAi et samarbeid med Island om tilgang til tekster på islandsk, som da ble KIs modell for andre språk med få utøvere. Fra Islands side var tanken at om islandsk ikke deltok i den digitale utviklingen, risikerte språket å forsvinne fra den tekniske verden.[12]
I 2023 avslørte tidsskriftet Time at OpenAI utkontrakterte oppgaver til Kenya i november 2021. Staben var formelt innleid av Sama, et San Fransisco-basert firma som betalte dem mindre enn $2 i timen for å gjøre ChatGPT mindre skadelig. Sama leier inn folk i Kenya, Uganda og India for å mate KI med merkede eksempler på vold, hatefulle ytringer og seksuelt misbruk så KI lærer å unngå dette. OpenAI sendte titusenvis at tekststubber hentet fra det mørke nettet til Sama i november 2021. Firmaet selv hevdet at de var under tre kontrakter til en verdi av $200 000, og at de innleide kenyanerne skulle få betalt $12,50 pr time.[13]
Time avslørte at Sama hyret folk for småpenger til å sile tekster for OpenAi,[14] som Microsoft hadde investert mer enn $13 milliarder i siden 2019.[15] Samas ansatte måtte forholde seg til tekster med detaljerte beskrivelser av seksuelle overgrep, også mot barn og dyr; mord og tortur; selvskading og incest. Sama tok oppdrag for virksomheter i Silicon Valley som Google, Meta og Microsoft. Selv markedsførte Sama seg som en «etisk KI»-virksomhet som hadde hjulpet 50 000 personer ut av fattigdom.[16]
OpenAI anklaget i januar 2025 den kinesiske KI-utvikleren DeepSeek[17] for å ha stjålet OpenAIs arbeid - enda DeepSeek opererer med åpen kode, mens OpenAI har lukket kode og selv har forsynt seg uhemmet av tekst og bilder utlagt på nettet.[18]
En domstol i München fellet en historisk dom, da OpenAI i november 2025 tapte saken mot den tyske organisasjon for musikeres rettigheter, Gema, om opphavsrett. Gema påpekte at OpenAI benyttet seg av materiale fra Gemas rundt 100 000 medlemmer til opptrening av språkmodellen ChatGPT. Gema la med dette grunnlag for et rammeverk for lisensering, der KI-virksomheter må betale for bruk av rettighetsbeskyttede sangtekster. [19]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.crunchbase.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ OpenCorporates, OpenCorporates-identifikator us_de/5902936, opencorporates.com, besøkt 8. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://thestack.technology/microsoft-invests-in-openai/; besøksdato: 26. februar 2023.
- ^ (på en) Nonprofit Explorer: Research Tax-Exempt Organizations, Wikidata Q98384384, https://projects.propublica.org/nonprofits/
- ^ Sawhney, Mohanbir (24. juli 2019). «The Real Reasons Microsoft Invested In OpenAI». Forbes (på engelsk). Besøkt 18. juni 2022.
- ^ ”Elon Musk's New Billion-Dollar Project To Stopp Computers From Turning Evil”.
- ^ ”How Elon Musk and Y Combinator Plan to Stopp Computers From Taking Over — Backchannel”.
- ^ «New ‘OpenAI’ Artificial Intelligence Group Formed By Elon Musk, Peter Thiel, And More». Popular Science (på engelsk). 12. desember 2015. Besøkt 18. juni 2022.
- ^ «Elon Musk just announced a new artificial intelligence research company»
- ^ «Artificial Intelligence Nonprofit OpenAI Launches With Backing From Elon Musk And Sam Altmann»[død lenke]
- ^ Yue, Frances (22. juli 2019). «Microsoft invests $1 billion in artificial intelligence lab co-founded by Elon Musk». USA TODAY (på engelsk). Besøkt 18. juni 2022.
- ^ Halldor Gudmundsson: «KI-sland», Klassekampen 13. september 2025
- ^ Kenyan Workers Paid Less Than $2 Per Hour By OpenAI To Work On ChatGPT; afrotech.com
- ^ [1]
- ^ Beatrice Nolan: As OpenAI restructures, Microsoft locks in long-term gains; fortune.com
- ^ OpenAI and Sama hired underpaid workers in Kenya to filter toxic content for ChatGPT; die Zeit 23. januar 2023, business-humanrights.org
- ^ Gibney, Elizabeth: China’s cheap, open AI model DeepSeek thrills scientists, 23. januar 2025 hentet fra Wayback Machine
- ^ OpenAi says DeepSeek inappropriately copied ChatGPT, 4. februar 2025
- ^ Landmark ruling of the Munich Regional Court (GEMA v. OpenAI); Bird & Bird, 14. november 2025