Hopp til innhold

Stranda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stranda
Stranda sentrum sett fra fylkesvei 650

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeMøre og Romsdal
Statuskommune
Innbyggernavnstrander
Grunnlagt1837
Adm. senterStranda
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

865,87 km²[3]
844,64 km²[2]
21,23 km²[2]
Befolkning4 380[4] (2025)
Bef.tetthet5,19 innb./km²
Antall husholdninger1 965
Kommunenr.1525
MålformNynorsk
Nynorskandel99,6 % (2016)
Høyeste toppBlåfjellet (1775,6 moh.)[1]>
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerEinar Arve Nordang (H) (2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Stranda
Kart
Stranda
62°10′00″N 6°58′00″Ø

b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Stranda.
Storfjorden ved Stranda.

Stranda er en kommuneSunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nord og øst til kommunene Fjord og Skjåk, i sør til Stryn, og i vest til Ørsta, Volda og Sykkylven. Kommunesenteret er i tettstedet Stranda som har 2 609[5] innbyggere per 1. januar 2025[5].

Geografi og geologi

[rediger | rediger kilde]

Blåfjellet på 1775,6 moh. er den høyeste fjelltoppen i kommunen.[1] Fjellpartiet Åkerneset, som ventes å rase i fjorden, ligger i Stranda. I 1731 ble Stranda sentrum truffet av en flodbølge da Skafjellet på motsatt side av fjorden raste ut. Bebyggelsen i sentrum inkludert kirken ble rasert og 10-15 personer omkom.[6]

Storfjorden blir ved Stranda og videre sørover kalt Sunnylvsfjorden, lenger inne får den en fjordarm østover, den kjente Geirangerfjorden. Hellesylt ligger i enden av Sunnylvsfjorden, mens Geiranger ligger i enden av Geirangerfjorden. Strandas sørøstlige hjørne ligger øst for vannskillet og omfatter blant annet Djupvatnet som inngår i Glommavassdraget.[7] Fylkesvei 63 (Geirangervegen åpnet 1889) går langs vannet, der er også ei turisthytte og veien til Dalsnibba tar av.[8][9]

I kommunen ligger bygdene Geiranger (250 innb.), Hellesylt (680 innb.), Liabygda (260 innb.) og kommunesenteret Stranda (3500 innb.). Stranda kommune ligger ved Storfjorden på Indre Sunnmøre. Arealet er 867 km².

Sentrum med kirken er bygget opp rundt gården Sløgstad (også kalt Slyngstad). Den første postadressen (navnet på poståpneriet som inngikk i Den trondhjemske postvei) var «Slyngstad» eller «Slyngstad i Stranden», fra 1876 bare kalt «Stranden», endret til «Stranda» i 1921.[10]

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Stranda kommune er kjent for industri, og spesielt innen næringsmiddel og møbel. Store bedrifter som Orkla Foods Norge (tidl. Stabburet), Grilstad, Langlo, Ole Ringdal, Slettvoll, Norsk Sjømat, og Ekornes (inntil 2009) har tilhold her, i tillegg til et stort antall mindre bedrifter.

P.I. Langlo (1892–1940) regnes som grunnlegger av norsk møbelindustri. Møbeldesigneren Peter Opsvik kom fra Stranda og hadde familiebakgrunn fra møbelindustrien der.[11][12][13]

Orkla produserer all frossenpizza ved bedriftens to anlegg på Stranda. Siden 1980, har over 600 millioner Grandiosa, Big One og andre varianter av pizza rullet ut av de to fabrikkene. Siden 2015 har det også blitt produsert lefser ved anlegget i Svemorka. Vestlandslefsa og Li-klenning produseres der.

Strandaskinke, Strandamør, pinnekjøtt og en del andre produkter produseres ved Grilstad Stranda, etter at de i 1995 gikk inn i Stranda Spekemat A/S.

Turisme er også en stor næring i kommunen, særlig i Geiranger.

Strandafjellet Skisenter ligger i Hevsdalen ovenfor kommunesenteret.

Landbruket står sterkt i kommunen, innen blant annet svin, storfe, sau og geit. Stranda er Møre og Romsdals største, og landets nest største melkegeit-kommune.[trenger referanse]

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 27,4 −19,2 592 −463 7 −5 2
Høyre 27,2 +16,0 589 +335 7 +4 2
Fremskrittspartiet 25,9 +4,9 561 +85 7 +2 2
Arbeiderpartiet 13,7 +3,4 296 +64 3 1
Kristelig Folkeparti 5,8 −0,1 125 −8 1
Andre −5,0 −114 −1
Valgdeltakelse/Total 63,4 % 2 201 25 7
Ordfører: Einar Arve Nordang (H) Varaordfører: Steinar Aanning (Frp)
Merknader: Kilde: [14][15]

Tusenårssted

[rediger | rediger kilde]

Kommunens fire bygdelag fikk i oppgave å velge hvert sitt tusenårssted, og de statlige midlene ble likt fordelt mellom deres valgte steder.

I Stranda ble Allmenningen, som er området foran rådhuset og det da nyåpnede kulturhuset, valgt. Midlene ble brukt til innkjøp av beplantning og det ble lagt ned et skrin med tegninger og 5. klassingenes presentasjon av Stranda per 2000.

I Liabygda ble midlene brukt til opparbeiding av myldreområde ved fotball- og friidrettsbanen, mens i Geiranger er Samfunnshuset tusenårssted. I Sunnylven ble området rundt badehuset fra 1930-tallet oppgradert.

Kommunen fikk trær i gave fra Landbruksdepartementet og alle skolene og barnehagene fikk sitt tusenårs-tre. I den ene barnehagen ble det plantet en «hundremeterskog».

Det ble også plantet tusenårs-tre ved siden av tusenårsskrinet i Stranda og de andre tusenårsstedene i kommunen fikk også tre.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune». Kartverket. 30. mai 2025. Besøkt 1. oktober 2025. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2025». Statistisk sentralbyrå. 25. februar 2025. 
  5. ^ a b «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025. 
  6. ^ Gjerding, Jørgen (1938). Kyrkjene i Stranda 1000-1938. Ålesund. 
  7. ^ Walseng, Bjørn (1986). Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen: limnologisk oversikt. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 8272311011. 
  8. ^ https://snl.no/Djupvatnet lest 31. august 2014.
  9. ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
  10. ^ Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
  11. ^ Edin, Julia (18. juni 2024). «Peter Opsvik». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. august 2024. 
  12. ^ Ættebok for Stranda. Stranda: Kommunen. 1964. 
  13. ^ Strandasoge. [Stranda]: Ola Ødegård. 2022. ISBN 9788230356357. 
  14. ^ valgresultat.no
  15. ^ «Møte i kommunestyret den 04.10.2023». Stranda kommune. Arkivert fra originalen 5. desember 2023. Besøkt 5. desember 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]